En kjapptur til Galicia, Nordvest-Spania,  8.-12. juli 2013

Side 4  *  Page 4


Kyststripa sørover fra A Coruña til Finisterre kalles Costa del Morte - Dødskysten.
Dette kommer av alle skipsvrakene som ligger der etter å ha gått på lumske klipper.

Vi dro altså nedover langs kysten. Vi fulgte de minste veiene, lengst ut mot havet, der det var mulig.
Det er en nydelig kyststripe med mange koselig småbyer, samt noen mindre vakre litt større byer.

 


Etter litt kjøring hit og dit, på kryss og tvers kom vi til Carballo, en by litt inn i landet igjen. Der overnattet vi på Hotel Balneario de Carballo. Hotellet var bra, 3 stjerner og faktisk det beste i byen. Det andre hotellet var også 3-stjerners, men det stinket. Åååå fysjom!!! - Vi ruslet litt rundt, fikk oss en sen lunsj og tittet litt på the locals... Vi la merke til at svært mange eldre damer var ute og koste seg i gågata (en ca. 50 meter lang gatestump - det du ser på bildet over), og at nesten ingen, verken menn eller damer drakk noe med alkohol. Dette gjaldt også om kvelden da vi var ute og lette etter en god restaurant. Det var langt mellom restaurantene, det var for det meste kafeteriaer. En dame anbefalte en restaurant som skulle ha god biff, men der var det ikke mye solomillo å få gitt, bare seig entrecote.

I det hele tatt er det lite vi kan skryte av i Carballo. Hotellet hadde SPA, en bra bar med WIFI og trivelig betjening,
men harde senger og ingen air condition på rommet, og det var veldig mye støy i gatene om natta.

 

 

I Carballo våknet vi neste dag til tåkedis. Etter frokost satte vi kursen mot Malpica de Bergantinos.
Langs veien kjørte vi forbi mange sånne små bygninger som den ved vedhaugen her. Vi lurte på hva de blir brukt til.
De var svært forskjellige, noen i treverk, andre i mur eller stein. Noen var mer åpne enn denne, større og mindre.
De var ikke plassert i noen spesiell retning, så vi regnet med at det ikke var noe religiøst. Vi så heller ingen helgenfigurer/bilder ved noen av dem.

 

 

Vi snakket litt om stabbur i Norge, men var ikke sikre på hva disse bygningene skulle være gode for. Særlig størrelsen gjorde at vi ikke fant noen rimelig forklaring. De fleste var omtrent på samme størrelsen som på bildene våre.

I ettertid har har vi funnet ut at det faktisk er en form for stabbur, på spansk heter de HÓRREO og brukes for det
meste til lagring av korn eller frukt. Så langt jeg har lest er den største hórreo ca. 24 meter lang!

 

 

Morgenkaffen tok vi i Malpica. Tåka og lavvannet ga mange flotte motiver for en ivrig hobbyfotograf.

 

 

Vi ruslet bortover - forbi bilene på bildet, sammen med mange andre turister. Et sted borti tåkehavet gikk vi opp en bakke og fikk morgenkaffen vår på en koselig maritim kafè, se bildet under.

 

 

De eldre sjøulkene som satt og spilte kort eller terning tok vi ikke bilder av.
Regner med at de ikke ville likt å bli fotografert som om de skulle være aper i en dyrehage... ;)))

 

 

Urettferdig - urettferdig - urettferdig.... Måkene var sååå misunnelige på katten som hadde fått mat.

 

 

Tåka lettet og vi var lettet. Nå så vi iallfall hvordan landskapet var rundt oss. Det minnet litt om Norges fjorder.
Veien svingte seg inn og ut av den ene vakre bukta etter den andre. Småsteder med fine strender var det over alt.

Vi var innom i Laxe, deretter sto Camariñas for tur. Camariñas er kjent for blonder... Pillow laces står det i en engelsk guide. Det stemmer nok, for det er mest lommetørklær, putevar, duker og servietter, men også noen sjal, kjoler og bluser, samt babyklær, bl.a. dåpskjoler.
Uansett, Camariñas er en koselig liten plass. Vi lunsjet der, og hadde det ikke vært så tidlig på dagen hadde vi vel blitt til neste dag. Men vi dro altså videre. Vi skulle til Spanias vestligste punkt på fastlandet.

Vi kjørte videre gjennom Sardiñeiro og Langusteira. - Har de fått navn etter sjømaten tro?

 

 

© Ingrid